MARIJUANA

MARIHUANA ER ORDET SOM BRUKES FOR Å BESKRIVE tørkede blomster, frø og blader fra den indiske hampplanten.

Hashish er en beslektet form av stoffet, laget av harpiks fra den indiske hampplanten. Det er solbrunt, brunt eller svart, og når det er tørket, presses det til staver, pinner eller kuler. I gjennomsnitt er det seks ganger sterkere enn marihuana.

Cannabis beskriver alle stoffene som kommer fra indisk hamp, inkludert marihuana og hasj.

MARIHUANA RØYKES VANLIGVIS røykes som en sigarett (kalt joint), men kan også røykes i pipe. Det blandes også med mat og spises, eller brygges som te. Noen ganger åpner brukere sigarer og fjerner tobakken og erstatter den med hasj; dette kalles en blunt. Joints og blunts blir noen ganger tilsatt andre, kraftigere stoffer, som crack eller PCP (et kraftig hallusinogen).

Når en person røyker en joint, kjenner han eller hun vanligvis effekten i løpet av få minutter. De umiddelbare følelsene - økt hjertefrekvens, redusert koordinasjon og balanse og en drømmende, uvirkelig sinnstilstand - når toppen i løpet av de første tretti minuttene. Disse korttidseffektene avtar vanligvis i løpet av to til tre timer, men de kan vare lenger, avhengig av hvor mye brukeren tar, styrken av THC og tilstedeværelsen av andre stoffer som er tilsatt i blandingen.

MARIHUANA, ELLER MARIHUANA, KAN KONSUMERES som et strimlet, tørt bladprodukt eller som olje og harpiks. De to sistnevnte selges under navnene hasj eller hasjisj. Hasj kan finnes i flate kaker. Hasjolje er ravfarget eller brun og kan selges i små glassflasker.

Når du leter etter tegn på bruk av hasj, vil du se etter små poser med brungrønne blader som ser ut som urter, små biter av et pulveraktig brunt stoff eller veldig små flasker med ravfarget eller brun væske.

Andre tegn på hasjbruk er utstyr som ligger igjen på rommet eller i bilen. Små piper, større kompliserte vannpiper, såkalte bongs eller vannpiper, og sigarettpapir eller små ender av håndrullede sigaretter er tegn på hasjbruk. I delstater som har legalisert medisinsk marihuana eller marihuana til rekreasjonsbruk (eller nærliggende delstater), kan det finnes spiselige produkter i form av kaker, brownies, drinker, godterier og sukkertøy.

MARIHUANAS KORTSIKTIGE EFFEKTER INKLUDERER forvrengt oppfatning av tid og rom, noe som øker risikoen for trafikkulykker eller personskader. Vanskeligheter med å tenke og løse problemer kan hindre læring. Og siden så mange av dem som misbruker marihuana, er i videregående skole- og universitetsalder, er denne effekten spesielt viktig.

Høyt forbruk av marihuana er knyttet til psykiske forstyrrelser, inkludert psykoser og schizofreni. Kronisk bruk sammenfaller med større forekomst av angst og depresjon. Og siden styrken på marihuana har økt de siste to tiårene, er det større sjanse for psykiske skadevirkninger når stoffet misbrukes.

MED ALL REKLAMEN FOR MEDISINSK MARIHUANA og ropet om avkriminalisering av dette stoffet, kan det være vanskelig å huske at marihuana faktisk er skadelig og avhengighetsskapende og forårsaker skadelige effekter. Selv om det ikke er noen overskriftsnyhet, er det alvorlige og skadelige effekter forbundet med misbruk av marihuana.

Men tilhengerne av legalisering, avkriminalisering eller medikalisering av marihuana gjør ikke dette klart for unge mennesker, slik at de kan ta informerte valg.

Ved å rangere marihuana sammen med medisinske behandlinger, er den klare implikasjonen at stoffet er ufarlig.

DE UMIDDELBARE EFFEKTENE AV Å TA MARIHUANA INKLUDERER rask hjerterytme, desorientering og manglende fysisk koordinasjon, ofte etterfulgt av depresjon eller søvnighet. Noen brukere får panikkanfall eller angst.

Marihuanarøyk inneholder 50 til 70 prosent mer kreftfremkallende stoffer enn tobakksrøyk. En stor forskningsstudie rapporterte at en enkelt joint kunne forårsake like mye skade på lungene som opptil fem vanlige sigaretter røykt etter hverandre. Langtidsrøykere av joint lider ofte av bronkitt, en betennelse i luftveiene.

Stoffet kan påvirke mer enn den fysiske helsen din. Studier i Australia har knyttet mange års tung bruk av marihuana til hjerneabnormaliteter. Dette støttes av tidligere forskning på langtidseffektene av marihuana, som indikerer endringer i hjernen som ligner dem som forårsakes av langvarig misbruk av andre store rusmidler.

En rekke studier har vist en sammenheng mellom fortsatt bruk av marihuana og psykose.

FORDI EN TOLERANSE BYGGES OPP, kan marihuana føre til at brukerne bruker sterkere stoffer for å oppnå samme rus. Når effekten begynner å avta, kan personen vende seg til mer potente stoffer for å kvitte seg med de uønskede tilstandene som fikk ham til å ta marihuana i utgangspunktet.

NOEN HEVDER AT MARIHUANA IKKE ER AVHENGIGHETSSKAPENDE fordi det ikke har dramatiske abstinenssymptomer som alkohol eller heroin. Men dette er rett og slett ikke sant. Fordi marihuana i dag er mye sterkere enn for tjue år siden, kan det oppstå alvorlige abstinenssymptomer når en bruker slutter å bruke det.

Husk at symptomene kan være sterkere eller svakere for den som abstinensbehandles, avhengig av hvor mye hasj vedkommende røykte, hvor lenge han eller hun røykte og hans eller hennes egen unike fysiske og mentale konstitusjon. Noen mennesker er for eksempel mye mer følsomme for narkotika og blir derfor høyere på mindre.

KANSKJE ET BEDRE MÅL PÅ AVHENGIGHET er hvorvidt personen opplever skade ved bruk av dette stoffet eller ikke, men er så tvunget til å bruke det og det mentale suget etter det er så sterkt at han fortsetter likevel.

Ifølge National Institute on Drug Abuse er tungt marihuanamisbruk forbundet med følgende problemer eller effekter:

MEDISINER ER EGENTLIG GIFTSTOFFER. Mengden som tas, avgjør effekten.

En liten mengde virker stimulerende (gjør deg raskere). En større mengde virker beroligende (bremser deg ned). En enda større mengde forgifter og kan drepe.

Dette gjelder for alle legemidler. Det er bare mengden som trengs for å oppnå effekten som er forskjellig.

Men mange rusmidler har et annet ansvar: De påvirker sinnet direkte. De kan forvrenge brukerens oppfatning av det som skjer rundt ham eller henne. Resultatet kan bli at personens handlinger blir merkelige, irrasjonelle, upassende og til og med destruktive.

Narkotika blokkerer også alle følelser, både de ønskelige og de uønskede. Så selv om de gir kortvarig smertelindring, tar de også bort evnen og årvåkenheten og gjør tankevirksomheten uklar.

Legemidler er medikamenter som skal få kroppen din til å fungere bedre ved å fremskynde, bremse eller endre noe ved måten kroppen fungerer på. Noen ganger er de nødvendige. Men medisiner er fortsatt narkotika: De virker stimulerende eller beroligende, og for mye av dem kan ta livet av deg. Hvis legemidler misbrukes, kan de være like farlige som ulovlige stoffer.

NARCONON (SOM BETYR "INGEN NARKOTIKA") Narconons program for rehabilitering av stoff- og alkoholmisbrukere er åpent for alle som ønsker å bli kvitt sin avhengighet og leve et produktivt, stoffritt liv. Narconon-programmet tar ikke bare for seg de ødeleggende virkningene av stoffmisbruk på kropp og sinn, men hjelper også med å finne ut hvorfor en person begynte å ta stoff i utgangspunktet. Som et resultat av dette har titusener blitt uteksaminert fra Narconon-programmet til et nytt liv fritt for stoffmisbruk.

Utover rehabilitering av stoffmisbrukere har Narconons stoffforebyggende personale utdannet millioner av skolebarn. Narconon har mer enn femti års erfaring med opplysning om stoffmisbruk, og har vist seg å være effektive når det gjelder å holde unge mennesker borte fra stoff.